Kristen Stewart og Megan Fox

“Guys aren’t threatening. Other girls are the competition. You are usually what they’re fighting over.” – Jonathan Bennett

Det som er irriterende med kjendiser jeg egentlig ikke har noe sterkt forhold til er at jeg likevel MÅ mene noe om dem. Jeg klarer ikke å få hjernen til å bli helt blank og likegyldig når folk dukker opp over alt. Det er jo jobben min. Sexbomben Megan Fox og Kristin ”Twilight” Stewart er to av disse. Så nå har jeg satt opp en liste med facts, i håp om å komme til en konklusjon.

Megan Fox:

Se alle bøkene jeg leser i nattkjolen min!

1. Hun liker ikke Lindsay Lohan. For meg er dette en stor grunn til å kaste henne på fyllingen. Vi trenger Lohans dramaqueenishe uttrykk. Samtidig kan et hatforhold skape mer drama. Interesting…

2. Hun er nerd. I like.

3. Hun er dødelig ærlig. Usikker på om dette er positivt eller negativt?
“If you eat Chinese food, your farts come out like Chinese food. If you eat Mexican food, your farts come out like Mexican food. And milk, it’s like—you can smell the warmth in the fart. My wardrobe on Transformers always smells like farts, and I have no idea why.” – Megan Fox

4. Selv om hun åpenbart har tatt en haug plastiske operasjoner er det ingen som dømmer henne for det. Feministen I meg som arrangerte 8. Mars tog med Ane Stø fra Ottar tidlig på 2000-tallet kjenner et lite stikk av rød kampånd. Den andre delen av meg syns det er dig at jenter endelig kan gjøre hva de vil uten at folk skal hake dem I stykker.

5. Hun sier hun er biseksuell. Er ikke det litt 1999?

6. Fox elsker Zac Efron (i likhet med MissPop). Dette er egentlig bra. Hun og Zac kunne blitt neste generasjons Brangelina, og de begynne rå bli veldig kjedelige nå. Selv om Brad Pitt snakker dritt om religion. Love that! Dessuten er Zacs kjæreste Vannessa Hudgens kanskje den kjedeligste dama i unge Hollywood, det til tross for to nakenskandaler.

Kristen Stewart:

Fluffy hair FTW!

1. Hun har faktis blitt kalt for en bitch av programlederne på MTV. De fikk litt pes for det, og måtte ta ned klippet, men nå har noen fans/haters lagt det ut igjen. Da jeg bodde I Los Angeles gjorde jeg haugevis av lignende intervjuer, og aldri har jeg opplevd at en ung stjerne oppfører seg på denne måten. Sjekk den ut her!

2. Stilen hennes er ugh… Avril Lavinge møter Megan Fox. Eller I hennes egene ord: “Oh, I don’t know­. Anything that’s beat up. I kind of like to look like a hobo.” – Kristen Stewart
Men hun er ingen Mary-Kate, som har den stilen spikra. Love her!

3. Hun er så jævlig indie at det gjør vondt, og det virker som hele Twilight-greia er en byrde for henne. Jeg syns hun er en bra skuespiller, men kjenner at normannen i meg får lyst til å lese Janteloven høyt for henne.

4. Bare muligheten for at hun date Robert Pattinson gir gatekred, men også enorm sjalusi.

Vi er bare venner. Lover!

5. Jeg digger Zooey Dechanel, men Kristin Stewart har en greie til felles med henne som jeg ikke digger. De er begge to oppdratt I showbiz-familier, og virker som de har et stort ønske om å distansere seg fra mainstreamen, samtidig som de desperate ønsker å jobbe midt opp det. Slik funker det ikke darlings. Det blir ikke mer mainstream enn “Twilight”.

6. Ok… føler at jeg strander på same punkt med Stewart hele tiden, men det siste er at det på en mate er litt kult at hun oppfører seg som en bitch. Klør seg I hodet som om hun har lus, stammer og banner og skjelver på haka. Litt sånn funky konsept at hun er big star? Eller?

Hva syns du?

Menn i dress

“Style is a magic wand, and turns everything to gold that it touches” – Logan Pearsall Smith

17. mai, nyttårsaften og bryllup består av overraskende mye kjekke menn. Det er dressen. En outfit som gjør at de fleste menn ser fire hakk kjekkere ut enn de egentlig er. Men å kline med menn i svart dress er risikosport, believe me… Jeg har gjort det. For selv om dress er fint og flott, så er det også en kamuflasje. En slags uniform som gjør at alle ser like ut. Din personlige stil sier så mye om identiteten din, at dressmenn er skumle.

Do you like my suit?

Jeg husker godt en venninne som ringte med og fortalte om en fantastisk mann hun hadde truffet på en prisutdeling i en norsk by (som av personhensyn forblir uidentifisert). De hadde avtaltes å møte dagen etter. Det ble en av de mest pinlige datene. Joda, han var fortsatt ganske pen i ansiktet, men klærne var det vi kaller for Lillestrøm-harry – eventuelt bare, Jack & Jones-uniformen. Hun slurpet i seg en kaffe, og løp.

Overflatisk? Neida. Ærlig! (ikke lat som om du ikke ser hva slags stil folk har.)

Mange kler seg veldig bevisst for å passe inn i en viss gruppe i samfunnet, andre gir helt faen… Men de som gir helt faen møter andre som gir helt faen, så på en måte kler alle seg inn i en “klasse” eller del av popkulturen. (Det finnes unntak. Oftest stilig jente møter unfashionable guy.) På klesstil kan man se hvilken del av popkulturen personen vil identifiseres med… og Jack & Jones-gutta kan heller menge seg med Leatherman-jentene enn mine venninner? Eller hva? Så blir alle fornøyde og verden er fin.

Nå må Bare Jack & Jones komme med en dress med logo, så man kan spotte dem under selskapeligheter også.

- MissPop

Mine “nye” moteikoner

“I have a map of every mall from here to Tijuana.” – Lisa Turtle, “Saved by the bell”

Jeg føler meg nok så sikker i min sak hvis jeg hevder at alle i 20-årene fikk med seg ungdomsserien “Skulk”, eller “Saved by the Bell” som den heter på originalspråket, da den gikk på TV tidlig på 90-tallet. Hvem kan glemme blondien Zack Morris, skjønnheten Kelly Kapowski, treningsnarkomanen A.C. Slater, Nerden Screech, lesehesten Jessica Spano og motebevisste Lisa Turtle?

I can lift heavy chair. I am AC. Slater.

Ikke denne jenta i alle fall!

Søndag kveld skulle jeg pleie kroppen etter helgens strabaser, og valgte å kose meg med det jeg mener å huske var en av mine favorittepisoder “Skulk” da jeg var liten. Det er rart hvordan det som var superunderholdende da du var 6 år, plutselig er noe av det mest banale, overspilte, rælet du kan se. Men det var likevel en grunn til at jeg elsket recapen: Klærne! Jentene ser fantastiske ut, spesielt Lisa, men guttene er en klasse for seg selv. A.C. Slater sine bukser sitter så høyt og stramt i livet at 1800-tallskorsetter ser mer fristende ut. Zach sine bukser er dratt godt opp i sprekken, toppet med en så fargesparkende skjorte at Name ser ut som en grå mus. Og Screech har så mye farger oppå hverandre at selv ungdommer på 80-tallet syns det var stygt.

80-tallsmoten har sneket seg inn over oss sakte men sikkert. For bare få år siden fikk jeg grøssinger av skulderputer, mens jeg nå går ut på byen mer breiskuldret enn kameratene mine, og samtidig føler meg ganske så sexy. Lett påvirkelig? Ja. Gøy? Ja.

I love it!

Navlepynt! Hot or Not?

“It’s all about starvation! Pop stars don’t eat.” - Lady GaGa

Britneys navlebling!

Personlig syns jeg alle piercinger som ikke befinner seg på øreflipper oser white trash, og tyder på personens dårlige dømmerkraft på midten av 90-tallet. Tungepiercings er verst, deretter følger øyenbryn og navel. På et tidspunkt var navlepiercing så in at det var mer originalt å ikke ha det. Jeg hadde en streng far, så det ble aldri noe på meg. Så min arrløse navel har ingen ting med god dømmekraft å gjøre, kun streng oppdragelse.

Jeg har lagt merke til at at alle damer som poserer på forsiden av Vi Menn, Mann ol. har beholdt navlepynten selv om det er langt på overtid. Greit nok… slike handlinger er ikke alltid et teng på god dømmekraft heller, så med piercingen har man to grunner til å sette dem i bås.

Kjendiskåt som jeg er, har jeg den siste tiden blitt gjort oppmerksom på at det ikke bare er nakenmodeller og pornostjerner som er stuck in the 90s! Hollywood er jo like trashy. Nå som sommeren virkelig har inntatt LA kommer navlene ut i det fri, og overraskende mange har pynt?Til og med min bannerpike LiLo har trash på magen. Why, why, why?

Glitterspray, navlepiercing og BH på byn. Her snakker vi klasse.

Er det bare jeg som syns dette er disgusting? Eller er det hot? Enlighten me plx.

Hipsteren er død – lenge leve hipsteren!

HENTET FRA DAGENS VG.

Utfordringen: Andreas Øverland, redaktør i Natt & Dag, og Gaute Drevdal, et av menneskene bak Oslo-bloggen Smuglesning, definerer hva som utgjør en hipster i Oslo anno mai 2009.

Musikk:
Andreas: Jeg tipper Italo-disko. Rett og slett fordi jeg har sett det på smuglesning.no Mulig det er «så februar», likevel vi jeg si referansetung Italo-disko-basert indiepop.
Gaute: Alt annet enn kommersiell, masseprodusert popmusikk. All musikk som er unik og har en egenart. Micachu og The Golden Silvers er ultimat hipstermusikk i 2009.

We are Micachu, da hipsta`band!

Film:
Andreas: Jacques Mesrine, del 1 – instinkt for mord. Passe fransk, passe tilgjengelig utilgjengelig og passe fett ifølge sikre kilder som er mye på cinemateket og kan sin Godard.
Gaute: Siden både norsk og amerikansk film er blitt veldig formelbasert og forutsigbar de siste tiårene, er det naturlig for en hipster å bevege seg bakover i tid. Eksperimentell 60-tallsfilm for eksempel.

I am Le Godard. I neva go out of fashion!

Utesteder:
Andreas: Butikkåpning, arkitekthøyskolefest eller bladslippfest med gratis alkohol å dra på. Av utesteder er det Blå, Fisk & Vilt og The Villa. Nøyaktig hvor de er handler mest om hvilken DJ som spiller hvor.
Gaute: Bloggerne, som er de som bærer hipsterkulturen videre, er i mange tilfeller under 20 år. De kommer ikke inn på utestedene og har bedre fester andre steder. Det er egentlig bare verst for utestedene.

Kjøtt og Blod, Fritt og Vilt, Sose og Sekk. Kjært barn har mange navn.

Stil:
Andreas: Alt som gjør at du skiller deg ut på nesten samme måte som alle andre. Neon døde med Name, og fargene er daue, om ikke i mai, så i alle fall i juni skal vi tro en homofil fyr jeg kjenner.
Gaute: Har ikke peiling. Det forandrer seg så fort at jeg ikke har tid til å følge med på det.

Colors are out !! kk?

Er du en hipster?
Andreas: Selv vil jeg ikke hevde og være en som er veldig opptatt av å være i forkant, men som redaktør i Natt & Dag må jeg vel bli tåle å bli kalt det.
Gaute: Nei, jeg for gammel. Men hvis noen vil kalle meg for det, tar jeg det som en kompliment.

LES MER OM HIPSTERE I DAGENS VG! :

Les også: Oslos blogg-battle

Etterlysning: Oslo trenger IT-jenter!

“I have inspected all the lady employees – and not one of them has ‘IT’”

Det er rart hvordan noen av vennene mine hardbarket mener det er IT-jenter i Oslo, mens andre aldri har hørt om dem. Nå snakker jeg ikke om tenåringsmødre i utkantoslo som ikke har tid til å svinse seg på byen. Mange av skeptikerne har vært i avisa oftere en den crowden som blir kalt for IT-crowden av IT-croweden. Get it? Samtidig har de andre miljøene sine it-jenter, men de kaller dem ikke det. De er bare de kule jentene som er blide, utadvendte, smellvakre, talentfulle og som alle liker.

Greia er, at jeg er veldig FOR å ha en IT-crowd. Siden adelen ble avskaffet må vi ha noen andre å se opp til, som kan gi oss andre noe å hige etter. Men hvordan skal vi få disse Oslo-jentene til å oppnå like mye/lite cred som Agyness, Peaches, Cory, Kate, Leigh eller Sienna. For de er verken skuespillere, supermodeller eller døtre av verdens mest irriterende musiker. De bare går på byen, også er de tynne da.(*)

Noe som minne om en annen type IT-jenter, de i NYC, også kalt socialites eller ette “The City”: a social. Men hadde vi hatt “page 6″ i Norge hadde de neppe skrevet om Maja Casablancas (og glad skal hun være for det). Til det har hun nemmelig alt for mange hull i strømpene. Der hadde vel heller Pia Haraldsen og *insert mest populære baben på “La Belle Sole”* blitt skrevet om. For å være socialite må du ha så mye penger at du IKKE TRENGER å gjøre annet enn å gå på byen, og være tynn.

Uansett! Jeg fant en guide. Den er gammel, men god. Jezebel har nemmelig, etter en nøye studie a Nylons “It Girl”-nummer før jul, kommer fram til oppskriften:

1. Vær modell
2. Ha kjente foreldre
3. Date en rocker
4. Bli DJ
5. Vær under 20 år

Hvorfor er ikke Charlotte Thorstvedt en IT-girl? 4 av 5 er ikke dårlig? Noen som kan krysse av alle?

(*) Altså… det er kanskje litt slemt å si. For de gjør mye mer enn å gå på byen og å telle kalorier. De har sikkert skole med masse hjemmelekser, en bok de prøver å skrive, kanskje et band de prøver å få til å slå gjennom, en hjemmeside med kule bilder de har samlet fra verdensveven, et klesmerke de ønsker å realisere.

Har Peaches blitt mishandlet?

Peaches Geldof has ink

Denne tittelen hadde kanskje ikke gått hjem hos PFU, men heldigvis trenger jeg ikke å forholde meg til dem. Det er nemmelig en studie som viser at folk som har tattoveringer har større sjanse for å ha blitt misbrukt fysisk eller seksuelt som barn. Det skal også være større sjansen for at de er/har vært avhengig av narkotika og er suicidale.

Scan gjennom vennene dine med tattoveringer: Hvor mange av dem vet du har hatt en vanskelig oppvekst? I mitt tilfelle er det veldig mange. Når jeg tenker meg om er det også mange av dem som gjerne vil snakke om sin alkoholiserte far, spiseforstyrrelsene på ungdomsskolen og andre traumer. Jeg har da også en de venner dekket i blekk, som har de som plommen i egget. Skal ikke starte en bølge blekk-diskriminering. De ville vært trist. Men nå har jeg allerede slått slag for andre minioriteter (folk med bart, langt hår, trange shorts… the list goes on), så da er det på tide å slenge litt dritt… eller hva?

Jeg hørte om denne studien før jul og har siden begynt å se mennesker med tattoveringer på en helt annen måte. Før var de skumle, tøffe og mystiske. Nå er en tattovering grunn nok til å avlyse en date. My loss, sier du? Jaja…

Oh noes! Wha har skjedd med deg Angelina?

FYI: I got no ink.

Hvem er vintage?

Noen ganger har du venner som er så like som deg at det nesten er skummelt. I dag ankom jeg blant annet redaksjonen i tights, kort olaskjørt, stripetopp og skjerf fra ukraina. (Jeg v et jeg høres ut som en rosa-blogger, men heng med meg, jeg har et slags poeng.) Overraskende nok var ikke jeg den eneste som hadde gått for denne kombinasjonen som dagens antrekk (eller outfit, som bloggere kaller det):

Se bildebevis:

WTF lissom?

(Samme kollega som i saken to steg under kom selvfølgelig forbi og kalte den i vintage-versjon for hipster, for så å ta dette bildet. Takk Glænn)

Dette er kun en morsom observasjon mellom to venninner som ikke overraskende jobber samme sted, har samme hårfarge og mye av samme musikksmak. Venninna liker R’n'B og Hip Hop… sånn amerikansk. Ekke helt på den. Men det er ikke det eneste som skiller oss, for et av antrekkene ovenfor er kjøpt på 2000-tallet, men det andre er secondhand fra 1980-tallet. Kanskje ikke så vanskelig å gjette hvem?

La oss komme til (det slags) poenget. Vintage er in, og endelig begynner vintagebutikker i Norge å ha litt bedre utvalg. Desverre er det sinnsykt overpriset. Løsningen fant jeg på VGs nye motesatsing minmote.no. Sjekk ut denne saken!

Hipster ditt og hipster datt

Alle snakker om dem, men hvem er egentlig disse hipsterne? Ingen ser ut til å ville være det, men alle kler seg som om de er en. Jeg liker dem ikke, men spør du meg hvorfor, kan jeg ikke gi deg et godt svar. Hipster blir sett på som et skjellsord hvis noen sier det i fjeset ditt, men en ære hvos folk kaller deg det bak ryggen din. Agreed?

Har de alltid vært her? Hvis ja: Hvorfor har de vært den store snakkisen det siste året? Flere nettsteder, og tom. bøker har forsøkt å forklare den nåværende hipsterkulturen. (Du kan blant annet lese AdBuster-artikkelen som ligger i Bloggrollen min under det passende navnet: Hipster.)

For det store spørsmålet er vel: Er du en av dem?

MSN-samtale med kollega i dag. Fritt etter hukommelsen:
Kollega: Var på release-fest for xxxx i går. Dritfullt! Måtte stå i drikkekø i et kvarter. Må bare innse at disse hispterne kommer foran.
MissPopp: Hipsterne ja, for noe dritt.
Kollega: Du er jo en midt-i-uka-drikkende, 80s-jumper-wearende, ramp-skrivende blogger. Jeg tror det er selve definisjonen av en hipster…

Jeg lekte fornærma. Litt sånn: “Ja, lissom. Jeg er vaffal ikke no hipster ass.”

Men inni meg var jeg litt glad. For jeg vet fortsatt ikke hva en hipster er, bortsett fra at alle snakker om dem. Og du vet hva de sier: Så lenge folk snakker om deg…

Hipsteridoler: Cory Kennedy og Mary-Kate Olsen

(Tror denne posten har rekord i parantes-usage fra min side. Yay! Ingen regler.)

En shopoholikers bekjennelser – Jeg eier ikke stil

Shopperen Becky Bloomwood, spilt a Isla Fisher, ser ut til å ha mer til felles med Ugly Betty enn Carrie Bradshaw på motefronten.

For i hvilken bok er dette fint? Er det jeg som er blind, og ikke ser hva som appellerer. Jeg har alltid ment at for å få respekt fra mote-verdenen er det viktigere å være modig enn stilig, men dette tar kaka. Jeg syns klærne i “En shopoholikers bekjennelser” er morsomme, men det er det.

Filmen  er baser på bøkene av Sophie Kinsella (også kjent som Madeleine Wickham). Jeg leste dem i tenårene, men var veldig redd for at noen skulle se det. En gang gjemte jeg boken i en utgave av Morgenbladet. Chick-Lit er ikke akkurat høykultur.

Filmen har premiere på norske kinoer 27. mars. Jeg spår at de som har lest bøkene kommer til å bli fornøyde. De har forandret historien litt, men ikke for mye. Filmen er fjollete og forutsigbar, men den får deg i godt humør. Etter fiasko-filmen “He´s just not that into you”, er det bra årets første ordentlige feel good-film kommer på banen. 

Perfekt DVD-leie for en jentekveld.