Sorgtung tur til LA – R.I.P. MJ

“The greatest education in the world is watching the masters at work.” – Michael Jackson

Popkulten er ikke død. Men MissPop har forsvunnet inn i en mølle av arbeid, og akkurat nå har jeg strandet i Los Angeles for å rapportere hjem om MJs død. Som alle andre har jeg et forhold til mannen med handskene, og jeg husker godt Dangerous-kassetten jeg fikk av pappa en sommer vi kjørte for å besøke familien i Trondheim.

Jeg har gjort mye i min journalistkarriere, men dette tar kaka. Så mange ubesvarte spørsål, så mange feilmeldinger og et enormt presseoppmøte. Fotografen jeg dro sammen med forsøkte å telle kamerastands utenfor huset til moren til Michael i Encino. Han ga opp da han kom til 99 stykker. Fredag er det duket for åpen likvake, og jeg skal selvfølgelig komme meg dit. Jeg tror ikke jeg er den eneste som har den planen.

Selv om jeg aldri har vært Jacksons største fan har jeg pådratt meg en syk facinasjon av pop-ikonet de siste dagene. De få minuttene jeg har fri går bort til å lese om de siste spekulasjonene, eller finne de beste remixene på YouTube. Men jeg er redd det eneste som vil komme ut av dette jaget er at folk kommer til å finne ut hvor utrolig trist det er å være avhengig av reseptbelagte legemidler. Så fort man har en lege bak avhegigheten har man legitimert det overfor seg selv.

Første gang jeg bodde i Los Angeles hadde jeg selv en romkamarat som stjal respetbelagte smertestillende fra meg. Da syns jeg bare hun var en bitch, men hey… stakar.

Er den noen kjendisdød som ville berørt like mange mennesker som dette. Noen nevner Madonna, men hun kommer nok til å sovne stille og fredelig inn når hun er 95. Vi får i det minste håpe det.

PS: Jeg har ikke hatt tid til å åpne denne bloggen siden LadyGaGA-posten. Utrolig kult at folk fortsatt sjekker innom. Trodde den skulle være død innen dette. Nå blir det skjerpings, og jeg lover å være morsommere nesten gang.

Xoxo
MissPop